Dei første 20 gongene er verst
Tale eller ikkje tale er ikkje eit trekk ved personlegdomen til eleven, men ved situasjonen i klasse, skriv Torlaug Løkensgard Hoel.
Løkensgard Haug peker på at regelmessig tenkeskriving skaper trygghet og fremmer muntlig aktivitet i klassen.
Treningsopplegg for økt muntlighet
Å ”Skrive før snakk” er en muntlig øvelse som innebærer at man legger inn korte skrivesekvenser som gir elevene mulighet til å finne fram tanker og formulere disse. Gjennom sin egen skriving får alle elevene mulighet til å gå inn i en dialog med et tema eller en tekst. Gjennom opplesing eller friere gjengiving blir disse notatene et svært godt grunnlag for muntlig aktivitet.
En annen øvelsen kalles ”Seierunder”. I denne aktiviteten skal elevene etter tur lese fra noe som andre har skrevet. ”Fremgangsmåten kan t.d. brukast til å ”opne” ein litterær tekst: Merk av ord, formuleringar eller liner som du har festa deg ved i teksten.” Denne øvelsen fører som regel til at viktige elementer blir tatt med.
For å oppnå effektive gruppesamtaler skal man alltid starte med 4-5 minutters ”tenkeskriving”. Etterpå skal alle deltakerne presentere sine tanker etter tur før man åpner opp for friere samtaler.
Sist men ikke minst er all trening avhengig av regelmessighet. Korte innslag som ”ord for dagen, referat frå forrige time, miniforedrag, minikommentar, ordpresentasjon osb .” stimulerer også muntlighet.
Elevpåvirkning i responsgrupper
Tilbakemeldinger på muntlige presentasjoner kan utføres av elevene i små responsgrupper. I slike grupper skal man på omgang være både rådgiver og foredragsholder. ” Elevane held kvart sitt miniforedrag (4-5) minuttar). Under presentasjonen får responsgruppa i oppdrag i å notere ei positiv tilbakemelding og eitt spørsmål til foredraget.” Gevinster som høstes ved slike opplegg er gode lyttere, samt at man øver opp elevenes evner til å vurdere egne og andres presentasjoner, forteller Løkensgard Hoel.
Kommentar til De første 20 gongene er verst
Artikkelen til Løkensgard Hoel serverer oss konkrete råd og tips som vi alle kan ta med oss inn i klasserommet. Å motta overnevnte aktiviteter som er gjennomførbare, synes jeg veldig matnyttig. Å legge vekt på regelmessighet og struktur rundt muntlige øvelser fremmer ikke bare muntlighet, men gir også bonus i form av trygghet i klasserommet.
Når det gjelder elevpåvirkning i responsgrupper mener jeg også at dette må ha en fast struktur. Når man gjennomfører elevvurderinger i responsgrupper på ungdomsskolen, blir det svært viktig med voksen tilstedeværelse. Det er av og til fort gjort at enkelte elever sklir ut på sidelinja, med såkalte morsomme kommentarer. Fast struktur må være sentralt når elever skal vurdere hverandres presentasjoner.
