Spennede krimnovelle av Dahl

Djupfryst er skrevet av Roald Dahl og hentet fra samlingen Et hode kortere og andre hårreisende fortellinger. Peter Magnus har oversatt novella som ble gitt ut på Gyldendal i 1955.

Djupfryst handler om den hjemmeværende gravide fru Maloney, som lever sitt liv gjennom sin elskede politimann. Hver dag etter arbeidstid serverer hun et glass Whisky til den utslitte mannen. Men gjennom et knapt språk preget av enstavelseord i en kjølig dialog, får Dahl fram at ting ikke er som det skal være. I den tunge og trege dialogen forteller herr Maloney at han ønsker å gå fra henne. Luften henger dystert mellom dem før hun "setter igang". Hun ta igjen med å drepe han med et iskaldt mordvåpen som hun finner i fryseboksen.

Høydepunktet i novella er knyttet til mordvåpenet. På en smart måte får hun etterforskerne til å spise opp mordvåpenet, samtidig som de snakker om at våpenet må være i nærheten.
" Ein av dei rapte.
- Personleg trur eg at våpenet finst her i huset - eller i hagen.
- Ja, det trur eg òg. Det ligg truleg rett foran nasen på oss. Kva meiner du, Jack?
Inne i stova byrja fru Maloney å fnise for seg sjølv".

Novella Djupfryst er en svært god krimhistorie. På en mesterlig måte klarer Roald Dahl å utvikle hovedpersonen frå å være litt enfoldig til å blir svært oppegående. Spenningen er knyttet til fru Maloney`s kreative og snarlige måte å ekspedere herr Maloney på, samtidig som hun greier å komme unna de dyktige drapsetterforskerne.

Forpliktet på nasjonen, åpen for verden av Geir Knudsen

Etter å ha les artikkelen til Knudsen kunne jeg ikke la være å notere ned noe gode stalltips til norskklassene våre:

Alle norskklasser bør ha et bibliotek – en bok pr. elev i starten og så anmelderperm eller nettside for utveksling av lesererfaringer.

Faste muntlige innslag som:

• Ord for dagen
• diskusjoner
• kommentarer
• referat fra forrige time
  

Skape, utvikle, innsikt og forståelse i Lærerplanen i norsk

I forbindelse med interessante ord hadde jeg lyst til å finne ut mer om synonymene, utvikle og skape, blant annet fordi vi i skolen har så stort utviklingsansvar. Gjennom norskfaget skal vi blant annet utvikle og legge til rette for dannelse og skape prosesser slik at elevene kan få vokse frem til å bli ………………

Men når jeg søkte på ordene viste lærerplanen: skape = 5 og Utvikle = 13.

Ordene, innsikt og forståelse betyr også noenlunde det samme. Ordnett.no peker på at innsikt er det samme som å ha en grundig forståelse og at forståelse betyr å ha en klar oppfatning av noe.

Søket viste nå: innsikt= 2 og forståelse = 15

Selv om ordene, skape/utvikle og innsikt/forståelse, nesten står for det samme ser vi at ordene ikke har lik frekvens i lærerplanen. Årsakene til at synonymene har ulik frekvens kan man gjerne reflektere litt rundt. Går man mer i dybden finner man kanskje ut at ordene ikke er helt synonyme likevel. Kanskje kan det også være slik at forståelse høres bedre ut, enn innsikt gjør. Ordet, utvikle, klinger kanskje bedre enn skape.

Dei første 20 gongene er verst

Tale eller ikkje tale er ikkje eit trekk ved personlegdomen til eleven, men ved situasjonen i klasse, skriv Torlaug Løkensgard Hoel.

Løkensgard Haug peker på at regelmessig tenkeskriving skaper trygghet og fremmer muntlig aktivitet i klassen.

Treningsopplegg for økt muntlighet
Å ”Skrive før snakk” er en muntlig øvelse som innebærer at man legger inn korte skrivesekvenser som gir elevene mulighet til å finne fram tanker og formulere disse. Gjennom sin egen skriving får alle elevene mulighet til å gå inn i en dialog med et tema eller en tekst. Gjennom opplesing eller friere gjengiving blir disse notatene et svært godt grunnlag for muntlig aktivitet.

En annen øvelsen kalles ”Seierunder”. I denne aktiviteten skal elevene etter tur lese fra noe som andre har skrevet. ”Fremgangsmåten kan t.d. brukast til å ”opne” ein litterær tekst: Merk av ord, formuleringar eller liner som du har festa deg ved i teksten.” Denne øvelsen fører som regel til at viktige elementer blir tatt med.

For å oppnå effektive gruppesamtaler skal man alltid starte med 4-5 minutters ”tenkeskriving”. Etterpå skal alle deltakerne presentere sine tanker etter tur før man åpner opp for friere samtaler.

Sist men ikke minst er all trening avhengig av regelmessighet. Korte innslag som ”ord for dagen, referat frå forrige time, miniforedrag, minikommentar, ordpresentasjon osb .” stimulerer også muntlighet.


Elevpåvirkning i responsgrupper
Tilbakemeldinger på muntlige presentasjoner kan utføres av elevene i små responsgrupper. I slike grupper skal man på omgang være både rådgiver og foredragsholder. ” Elevane held kvart sitt miniforedrag (4-5) minuttar). Under presentasjonen får responsgruppa i oppdrag i å notere ei positiv tilbakemelding og eitt spørsmål til foredraget.” Gevinster som høstes ved slike opplegg er gode lyttere, samt at man øver opp elevenes evner til å vurdere egne og andres presentasjoner, forteller Løkensgard Hoel.

Kommentar til De første 20 gongene er verst
Artikkelen til Løkensgard Hoel serverer oss konkrete råd og tips som vi alle kan ta med oss inn i klasserommet. Å motta overnevnte aktiviteter som er gjennomførbare, synes jeg veldig matnyttig. Å legge vekt på regelmessighet og struktur rundt muntlige øvelser fremmer ikke bare muntlighet, men gir også bonus i form av trygghet i klasserommet.

Når det gjelder elevpåvirkning i responsgrupper mener jeg også at dette må ha en fast struktur. Når man gjennomfører elevvurderinger i responsgrupper på ungdomsskolen, blir det svært viktig med voksen tilstedeværelse. Det er av og til fort gjort at enkelte elever sklir ut på sidelinja, med såkalte morsomme kommentarer. Fast struktur må være sentralt når elever skal vurdere hverandres presentasjoner.

En god norskdag!

Hei alle dere på norsk!
Æ syns virkelig det har vært en fin dag i dag. En ny bloggverden har startet for mæ i dag. Takk for hjelpa Jon Ove.